Om meg

Bildet mitt
En egen blogg med hverdagsglimt. Målet er å ta ett bilde hver uke i løpet av 2009. Og som den skravleren jeg er kommer det sikkert mange andre bilder og småkommentarer inne i mellom. Tusen takk for at dere vil lese. Jeg blir kjempeglad for en kommentar.

En smakebit av mine layouter.


onsdag 27. mai 2009

Tanker på en søndag....

Litt før jentene rundet året skrev jeg "tanker på en søndag". De ble publisert i medlemsbladet for tvillingforeldreforeningen, og jeg tar det stadig frem i tankene. Kanskje situasjonene ikke er de sammen, men det å stå med to som krever sitt og føle at jeg hele tiden er én for liten er spesielt...... kanskje særlig nå i disse dager...



"Tanker på en søndag"

Mathilde gråter.
Feil.
Mathilde hylskriker.
Jeg ser henne ikke, men jeg vet hun står i lekegrinda.
Illsint, lei seg, rød i ansiktet.
Fortvilet fordi hun ikke ser mamma.
Fortvilet fordi hun har skreket i 2 minutter, og mamma er enda ikke kommet.

Jeg står på soverommet med Norah.
Norah, som har 40 i feber andre dag på rad.
Norah, som aldri har brydd seg særlig om å kose, klenger seg nå til mamma.
Hylskriker hvis jeg prøver å legge henne ned.
Trenger ikke sove.
Trenger mamma.

For 15 minutter siden tenkte jeg at jeg var verdens lykkeligste.
På kjøkkenet satt verdens vakreste jenter og smilte i kapp.
Grøten var inntatt, hvert fall 2/3 deler av den.
Tannpussen og sangen, vårt faste ritual, var gjennomført.
Igjen sitter dere og babler med hver deres tannkost.
Jeg tenkte: ”Herregud, hvor heldig jeg er som fikk to på en gang”.

Jeg ser fortvilet på Norah, hører fortsatt Mathilde i stuen.
Roper fortvilet: ”mamma er her, jeg kommer snart”.
Plukker Norah opp av sengen.
Går inn i stuen.
Der står Mathilde.
Forrådt av mammaen sin.
Grått alt for lenge uten å ha fått trøst.
Blikket hennes er nok til å rive ut mammahjertet.
Trøttheten tar meg igjen, og tårene kommer.
Jeg tenker: ”Herregud, gi meg styrke til å ta vare på to på en gang”

Norah sover snart.
Feberen tar over kreftene, og søvnen overmanner henne.
I stua sitter jeg med Mathilde.
Trygg i mammas armer, med kosen i venstre hånd, og høyre i munnen.
Hun ser på meg.
Et blikk som er nok til å reparere all verdens mammahjerter.
Øyelokkene faller sakte ned, og hun sovner i armene mine.
Ikke bare fordi hun trenger det.
Fordi jeg trenger det.

Stille i mitt sinn kommer følelsene, tankene.
Jeg er lykkelig.
Jeg er tvillingmammma.
Jeg er lykkelig....

6 kommentarer:

  1. det var nydelig skrevet Hanne!

    SvarSlett
  2. Ja, helt enig!!! Kjenner klumpen i halsen selv...

    SvarSlett
  3. Jeg har sagt det før og sier det igjen, du er så UTROLIG god til å sette ord på ting! Rørende vakkert skrevet!

    SvarSlett
  4. Sikkert kjekt å sjå tilbake på sånne ting som ein skreiv fra ein kvardag då ungene var mindre. Nydelig skreve.

    SvarSlett
  5. Veldig beskrivende... Takk for at du delte! Fint å lese andres skriverier også! Hilsen en skribent

    SvarSlett
  6. blir heilt rørt.... så vakkert

    SvarSlett