Litt før jentene rundet året skrev jeg "tanker på en søndag". De ble publisert i medlemsbladet for tvillingforeldreforeningen, og jeg tar det stadig frem i tankene. Kanskje situasjonene ikke er de sammen, men det å stå med to som krever sitt og føle at jeg hele tiden er én for liten er spesielt...... kanskje særlig nå i disse dager...
"Tanker på en søndag"
Mathilde gråter.
Feil.
Feil.
Mathilde hylskriker.
Jeg ser henne ikke, men jeg vet hun står i lekegrinda.
Illsint, lei seg, rød i ansiktet.
Fortvilet fordi hun ikke ser mamma.
Fortvilet fordi hun har skreket i 2 minutter, og mamma er enda ikke kommet.
Jeg står på soverommet med Norah.
Norah, som har 40 i feber andre dag på rad.
Norah, som aldri har brydd seg særlig om å kose, klenger seg nå til mamma.
Hylskriker hvis jeg prøver å legge henne ned.
Trenger ikke sove.
Trenger mamma.
For 15 minutter siden tenkte jeg at jeg var verdens lykkeligste.
På kjøkkenet satt verdens vakreste jenter og smilte i kapp.
Grøten var inntatt, hvert fall 2/3 deler av den.
Tannpussen og sangen, vårt faste ritual, var gjennomført.
Igjen sitter dere og babler med hver deres tannkost.
Jeg tenkte: ”Herregud, hvor heldig jeg er som fikk to på en gang”.
Jeg ser fortvilet på Norah, hører fortsatt Mathilde i stuen.
Roper fortvilet: ”mamma er her, jeg kommer snart”.
Plukker Norah opp av sengen.
Går inn i stuen.
Der står Mathilde.
Forrådt av mammaen sin.
Grått alt for lenge uten å ha fått trøst.
Blikket hennes er nok til å rive ut mammahjertet.
Trøttheten tar meg igjen, og tårene kommer.
Jeg tenker: ”Herregud, gi meg styrke til å ta vare på to på en gang”
Norah sover snart.
Feberen tar over kreftene, og søvnen overmanner henne.
I stua sitter jeg med Mathilde.
Trygg i mammas armer, med kosen i venstre hånd, og høyre i munnen.
Hun ser på meg.
Et blikk som er nok til å reparere all verdens mammahjerter.
Øyelokkene faller sakte ned, og hun sovner i armene mine.
Ikke bare fordi hun trenger det.
Fordi jeg trenger det.
Stille i mitt sinn kommer følelsene, tankene.
Jeg er lykkelig.
Jeg er tvillingmammma.
Jeg er lykkelig....
det var nydelig skrevet Hanne!
SvarSlettJa, helt enig!!! Kjenner klumpen i halsen selv...
SvarSlettJeg har sagt det før og sier det igjen, du er så UTROLIG god til å sette ord på ting! Rørende vakkert skrevet!
SvarSlettSikkert kjekt å sjå tilbake på sånne ting som ein skreiv fra ein kvardag då ungene var mindre. Nydelig skreve.
SvarSlettVeldig beskrivende... Takk for at du delte! Fint å lese andres skriverier også! Hilsen en skribent
SvarSlettblir heilt rørt.... så vakkert
SvarSlett